Ta del 4/2015

Magasinet for Delta#4 | desember 2015 | 67. årgang

– Jeg lærer noe nytt hele tiden

Å flykte fra problema

Matpris til ung kokk

Vant tilbake plassen i arbeidsmiljøutvalget

Fikk beholde jobbene i Halden

ÅRETS TILLITSVALGT MARIT SOLHEIM FRA FØRDE:

side 10

side 16

side 34

side 38

side 4

InnholdTa del nr. 4, desember 2015

Ta del | Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | telefon 02125kon tor Lakkegata 23, Oslo | n ett tadel.no u tgi ver Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YSOpplag 68 122 | Isbn 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 1. desember 2015design Katinka Odner, Itera | tryk k Ålgård Offset | forsidefoto Hovedtillitsvalgt i Førde, Marit Solheim, fikk prisen som Årets tillitsvalgt i Delta på representantskapsmøtet i november. Foto: Siv M. Bjelland

r eda ktør

Audun Hopland [email protected] eda ksjonssek r etær

Siv M. Bjelland [email protected] jou r na lister i dette n um m er:Gunhild Lervåg [email protected] Heløe [email protected] Vonen [email protected]

4

6

9

10

17

18

21

22

38

40

30

28

25

34

36

Årets tillitsvalgt og arbeidsgiverprisen

Deltakonferansen

Deltalederen

Oppsagte i Halden fikk beholde jobbene

Ambulansearbeidere med nytt navn og styre

Kjempet og vant plass i arbeidsmiljøutvalg

Populær fagdag i ledelse

Nettverk i Vest med heder, kos og tariff

Etter oljen kommer innovasjonen

Statsråden om kompetanseframtida

Likestillingsprisvinneren Elisabeth Grieg

Kokkepris for innbydende mat

Tannpleiere markerte sluttedagen i Troms

Homplands frispark: Å flykta fra problema

Ekspertråd: Delta Direkte svarer, arbeidsliv, likestilling og diskriminering, pensjon

34

4

25

30

Medlemmene i Delta er ansatt i offentlig tjenesteyting, er samfunnets gode støtter og hjelper mennesker i vårt lille land. Organisasjonen er part i om lag tretti landsomfattende tariffavtaler med motparter som KS, Spekter, NHO, Virke og Kirken.

Heldigvis opplever Delta vekst. Det har vært et privilegium å ha intervju med medlem nummer 20.000, 30.000, 40.000, 50.000 og 60.000 gjennom årene. Snart nås neste runde tall. Da forgjengeren, Bestillingsmennenes Landsforbund, ble stiftet i Kristiania i 1998, møttes 954 fast ansatt bestillingsmenn i de største byene. De var offentlig ansatt med innkjøpsansvar. Alle var menn. Nå er 70 prosent av medlemmene kvinner. Prosenter og tall betyr ikke alt. Hva din fagforening jobber for og oppnår er det vesentligste. I tillegg til partipolitisk uavhengighet i 118 år, selvsagt.

På Deltas representantskap nylig ble en rekke tillitsvalgte spurt om hva de synes Delta bør jobbe med. De nevner med glød å beholde arbeidsplasser, lokalsykehus, lønns og arbeidsforhold, omstilling, kommune reform, asylsøkere, klimakrise og å bevare dyrkbar jord.

Når jobber i olje forsvinner, påvirker det også livene til de kommuneansatte. I statlige asylmottak må kommunen håndtere alt av opplæring og helsetjenester. Store utfordringer. Vi må spørre oss om det følger det med nok kompetanse og økonomi.

Endringer innen ambulansetjenesten kan føre til en svekket beredskap og når lokalsykehusene mister akuttkirurgi vil folk føle seg utrygge.

Svært viktig for de tillitsvalgte er medlemspleien. Hvert medlem må føle seg ivaretatt. Delta må synes på arbeidsplassene og ha gode medlemstilbud.

En av de tillitsvalgte sa det slik: Overgangen fra oljeøkonomi til grønn økonomi og den store folkevandringen, utfordrer oss skikkelig nå. Vi må bygge på verdiene i velferdsmodellen for å få klare å møte utfordringene. — Når jobber i

olje forsvinner, påvirker det også livene til de kommuneansatte.

Mangfold og vekst

3 | ta del desember 2015 | medlemsvekst

lederAudun Hopland

– Det er veldig kjekt å bli sett for den jobben jeg gjør, sier Marit Solheim.

Foto

: Si

v M

. Bj

ella

nd

nyheter

Marit Solheim, hovedtillitsvalgt for Delta i Førde kommune, ble valgt til årets tillitsvalgt på Deltas representantskapsmøte i november.

2. nestleder Trond Ellefsen hadde æren av å dele ut prisen til årets tillitsvalgt.

– Det er mye godt tillitsvalgtarbeid som gjøres rundt omkring i landet. De mange tillitsvalgte er Deltas viktigste ansikt utad, og vi setter svært stort pris på den innsats som gjøres, sa Ellefsen.

Inspirerende og dyktigHan trakk fram kriteriene som juryen legger til grunn for å gi ut prisen:

– Dyktighet og profesjonalitet som tillitsvalgt, gode relasjoner, inspirere lokalt, bidrar til godt miljø og synlighet, løsningsorientert og stor kapasitet. Prisvinneren oppfyller alle disse kriteriene, sa Ellefsen, og la til at Solheim også har et vinnende vesen, er en ressurs for sine medlemmer.

– Hun ser sine medlemmer og sine plasstillitsvalgte. Hun trer til side for å få andre til å blomstre.

Medlemsvekst i FørdeRegionleder Åse Bjørkaas sier følgende om prisvinneren, som også fikk erkjentlighetsmerke for 2015:

– Marit er et jamenneske som alltid stiller opp for Delta. Etter ny organisering fra 1. april 2013 til i dag, har medlemsmassen i Førde kommune økt med 68 prosent. Marit er synlig og engasjert. Hun er kunnskapsrik, grundig og reflektert. Hun har bygget opp god relasjon til arbeidsgiver og oppnår god respekt. Hun har fokus på medlemmenes rettigheter og står på for å fremme deres sak, sier Bjørkaas.

Får god støtteSolheim arbeider som saksansvarlig i Førde Kommune og er frikjøpt i 70 prosent stiling som hovedtillitsvalgt. 48åringen har vært ansatt i kommunen siden 2002.

– Jeg trives i rollen som hovedtillitsvalgt og lærer noe nytt hele tiden. Jeg får mange utfordringer og får virkelig brukt meg selv. Læringskurven har vært bratt, men Delta støtter meg og jeg er godt ivaretatt, sier Solheim.

Hun er valgt ut 2017 og vil fortsette som hovedtillitsvalgt så lenge hun trives og medlemmene vil ha henne.

GEVINSTEN: Premien er et reisegavekort på 10.000 kroner og et diplom. Mye tid går med til vervet, Marit Solheim er glad for at hun nå kan gi litt

tilbake til familien. Gavekortet skal brukes på en fin tur for dem.

4 | ta del desember 2015 | årets tillitsvalgt

Marit Solheim er årets tillitsvalgt

¡ Hege Heløe

Personalsjef Kirsten Mauland i Flekkefjord kommune er kåret til årets arbeidsgiver av Delta.

– de tillitsvalgte er en god støtte, sier prisvinneren.Hun fikk prisen under Deltas representantskapsmøte. I

salen satt også Deltas hovedtillitsvalgt i Flekkefjord, Wenche Murbræch, som hadde nominert personalsjefen til den gjeve prisen.

– Kirsten har alltid åpen dør og involverer de tillitsvalgte. Det er ikke bare de som sitter på rådhuset som blir involvert, men også de som er ute i virksomhetene. Vi har nå fått til jevnlige møter mellom ledelsen i kommunen og de plass tillitsvalgte. Samarbeidet er satt i et godt system, sier Wenche Murbræch.

I 23 år har Kirsten Mauland vært personalsjef. Hun har hatt den samme ledelsesfilosofien helt siden starten.

– Det er viktig å se mennesket, både medarbeidere og tillitsvalgte, og vise respekt.

Om vinneren sier juryen blant annet:«Vi har å gjøre med en leder som ser sine ansatte. Hun

tilbyr ansatte kompetanseheving og følger dem opp, og hun setter i verk tiltak når ledere selv sliter. HMS og IAavtalen følges opp på en god måte – hvilket gjør at alle forholder seg til det som er bestemt. Lederen er en pådriver for at alle føler seg ivaretatt og får bidratt med sin kompetanse. Samtidig er kommunen en ressurs for flere som trenger arbeidstrening. Dette er en kommunal personalsjef som har hjerte for sine ansatte, men som også evner å favne alle de som er litt utenom «de normale».»

– Hvilket råd vil du gi til andre ledere, Kirsten Mauland?– Involver de tillitsvalgte! Vær åpen og vis tillit. De tillits

valgte er en ressurs. De er veldig konstruktive, sier hun.

Foto

: Si

v M

. Bj

ella

nd

Deltas hovedtillitsvalgt Wenche Murbræch (til venstre) er full av godord om årets arbeidsgiver Kirsten Mauland i Flekkefjord kommune. Foto: Siv M. Bjelland

ÅRETS ARBEIDSGIVER: God til å involvere

5 | ta del desember 2015 | arbeidsgiverprisen

¡ Gunhild Lervåg

–Kommunereformen har sporet av

På grunn av manglende motivasjon og interesse har kommunereformen ikke bare gått på et hvileskjær, men sporet av, sa Geir Vinsand da han innledet på Deltakonferansen i november. Temaet var: «Ny hverdag for offentlig sektor?»

Forbundsleder i Delta Erik Kollerud slo an tonen da han pekte på at utviklingen går så fort at man allerede kunne tatt bort spørsmålstegnet i tittelen. Den nye kommunehverdagen er her.

Geir Vinsand er ressursøkonom og jobber blant annet med kommunestruktur og interkommunalt samarbeid. Han har også bakgrunn fra Kommunaldepartementet og var hovedsekretær for Christiansenutvalget, som utredet kommune og fylkesinndelingen i 19941995.

Han slo fast at sterke velferdskommuner i framtida krever nye måter å organisere kommunene på, men pekte på andre veier å gå enn Sanners kommunereform. Han framhevet særlig interkommunalt samarbeid. En følelse har

bredt seg av at kommunereformen ikke er svaret på spørsmålene kommunene baler med.

– Enhver omstilling må være hel ved, i den forstand at det må være en forbedring, sa Geir Vinsand.

Handler mest om byområdeneHan mener at kommunereformen først og fremst dreier seg om byområdene. 114 kommuner i Norge har over 10.000 innbyggere. Åtti prosent av innbyggerne bor der.

– Hvilke kommunegrenser er det naturlig å ha? Ta for eksempel Ski kommune i Akershus. Når du er på rådhuset i Ski kommune har du ni andre rådhus innenfor en avstand på 29 minutter. Bekymringen for meg som bor i storkommunen Asker i Akershus er ikke om jeg får tannhelsetjenester eller om barna mine får barnehageplass, men hvordan jeg skal komme meg på jobb i morgenrushet.

Vekstprognosene for Oslo og Akershus tilsier behov for transportplanlegging, og for fortetting av bebyggelsen.

Bevare småkommuners egenartNår det gjelder småkommuner handler det om hvordan de kan opprettholde et tjenestenivå og samtidig bevare sin egenart og identitet. Hans favoritteksempel er Norges minste kommune i antall innbyggere, Røst kommune i Nordland.

Vinsand argumenterte for at småkommuner som Røst må få opprettholde sine unike kvaliteter.

Røst med sine 545 innbyggere utgjør den ytterste, og sørligste, kommunen i Lofoten, beliggende cirka 100 km vest for Bodø, og 115 km nord for Polarsirkelen. Nærmeste nabo er kommunen Værøy som ligger på motsatt side av Røsthavet, cirka 25 km mot nordøst.

– Jeg er utrolig glad i Røst kommune og har jobbet mye med den. Jeg mener

6 | ta del desember 2015 | kommunereformen

– Nye tankemåter må til for å løse framtidens velferdsutfordringer i kommunene, men det finnes alternativer til kommune reformen, sa daglig leder Geir Vinsand i NIVI Analyse.

¡ Siv M. BjellandÇ Sandvika,

representantskapsmøte i Delta

— Et fantastisk foredrag! Det er tross alt gode nøkler for forandring vi er ute etter.

regionleder i nord, marit sørensen graff

Deltakonferansen

Deltakonferansen

TANNPLEIERNE ØYNER NYTT HÅP Regjeringen har foreslått å overføre tannhelsetjenesten fra fylkeskommunen til kommu-nene, noe som har skapt stor bekymring blant annet i Norsk Tannpleierforening (NTpF). NTpF er en av yrkesorganisasjonene i Delta, og organiserer tann pleiere i hele landet.

– Vinsand gjentok det som er vårt poeng med at mange av kommunene er for små enheter til å forvalte en tjeneste som krever et større fagmiljø enn en liten kommune kan tilby. Han pekte på at interkommunalt samarbeid er veien å gå, noe statsråd Sanner vil bort fra fordi han mener det er udemokratisk, sa leder for Norsk Tann pleierforening Hilde Aga.

– Tannhelsetjenestene kan se til Finland – hvor det satses stort på interkommunalt samarbeid som der også anses som mer demokratisk og på den måten fortsette som dere har gjort. For mye aleneskap i kommunene gjør tjenestene sårbare. Småkommuner har for mye enmannsforvaltning, påpekte Geir Vinsand.

– Jeg øyner håp om at vi kan beholde våre fagmiljøer gjennom å gå veien med interkommunalt samarbeid – om vedtaket om overføring av tannhelsetjenesten til kommunen blir en realitet Forarbeidet til kommunereformen har vært for dårlig, sa Aga.– Stå på, sa Vinsand, henvendt til tannpleierne i Delta.

VIL KJEMPE FOR FAGMILJØET Leder for Norsk Tannpleierforening i Delta, Hilde Aga. Foto: Siv M. Bjelland

7 | ta del desember 2015 | tannpleiere

også at det er realistisk med vekst i folke tallet på Røst.

Han vil ikke anbefale Røst å slå seg sammen med nabokommunen, men de må regne med å utvikle nye kommunekonsepter for å nå målet om likeverdige velferdstjenester.

Vekket stort engasjementMange ville stille spørsmål til Vinsand. En av dem var andre nestleder i Delta, Trond Ellefsen, som lurte på om Vinsand var enig i at kommunereformen har tatt et hvileskjær.

– Ja, det er et hvileskjær nå. Kommunereformen har sporet av på grunn av manglende motivasjon og interesse. Måten vi jobber på der Stortinget har bestemt at kommunene skal være forandringsledere – og så si: Dere har ikke noe valg. De burde si: Dere bør organisere dere i kommuneblokker fordi det kommer så store velferdsoppgaver som dere vil få ansvar for. Sverige gjorde det på 1960tallet. Da kan kommunene gradvis utvikle seg til nye kommuner, svarte Vinsand, og tok imot glad latter og rungende applaus.

MISTET TROEN PÅ KOMMUNEREFORMEN: – Småkommuner har for mye enmannsforvaltning, men kommunesammenslåing er ikke nødvendigvis løsningen, sa daglig leder i NIVI Analyse, Geir Vinsand. Foto: Audun Hopland

Delta ung sine representanater på årets representantskapsmøte, fra høyre: Melissa Ringsø, Michaella Veerasamy, Lisa Svanstrøm, Johnny Ånoli og Amanda Dalila Sahnoun. Foto; Audun Hopland

– Jeg jobbet på et hotell i Ulsteinvik og var tillitsvalgt. Da jeg sluttet i 2009 og begynte som helsefagarbeider ble jeg straks tillitsvalgt igjen. Jeg har 90 prosent stilling som helsefagarbeider og er hovedtillitsvalgt i åtte prosent stilling i Hareid kommune, forteller Margrethe Longva.

Faglig tilbud– Hva er viktigst for deg i Delta?– Delta er partipolitisk uavhengig,

har yrkesgrupper og et faglig tilbud. Jeg er en «tung bruker» av Delta

Direkte og bruker dem aktivt. Delta bør satse på fagarbeideren. Det lønner seg ikke å utdanne seg til helsefagarbeider, det skiller lite i lønn mellom ufaglærte og dem som har fagbrev. Jeg vil ha økt bevissthet om dette.

«Utrolig vitamininnsprøyting»– Det beste på representantskapet var foredraget til Geir Vinsand fra NIVI Analyse (Se egen sak side 6). Med snert og morsomme innfallsvinkler tok han for seg veier, muligheter og problemer i kommunereformen. Et spennende foredrag.

– Hva gjør du på fritiden? – Da er det familieliv, barn og fot

ball og jogging. Vi i syv medlemmer i «Prosjekt Stålform». Vi jogger en dag i uka. Det er utrolig kjekt og sosialt, forteller den engasjerte førstereiskvinnen på det årlige Deltamøtet.

– Spennende og lærerikt, forteller Margrethe Longva (41), for første gang på representantskap i Delta.

– Vi må satse på fagarbeiderne, sier Margrethe Longva.

– Viktig å knytte kontakter

nyheter

8 | ta del desember 2015 | representantskapsmøte

¡ Tekst og foto: Audun Hopland

delta-lederenErik Kollerud

Årets representantskapsmøte er nettopp gjennomført. Det gir oss muligheten til ikke bare å si noe om hva som har skjedd i år, men også en hel del om hva som vil skje neste år.

I fjor vedtok vi at Delta skal være en breddeorganisasjon for ansatte i offentlig tjenesteyting. Det innbar en utvidelse av Deltas opptaksområde. I år fattet vi vedtak som gir oss mulighet til å vokse på de nye områdene gjennom å ta opp medlemsorganisasjoner. I skrivende stund forhandler vi med 18 slike organisasjoner, og flere har meldt sin interesse. Det er min overbevisning at dette vil gjøre Delta sterkere og mer attraktiv både på tradisjonelle og nye områder.

Arbeidet med å styrke og videreutvikle Delta vil prege organisasjonen fram mot kongressen i 2016. Ikke bare skal vi etter alt å dømme ta imot flere tusen medlemmer fra nye områder, vi skal også øke rekrutteringen der vi allerede er tungt representert. Faktum er

at yngre i mindre grad organiserer seg, mens mange av medlemmene blir pensjonister de kommende årene. Skal vi fortsatt være en partipolitisk uavhengig maktfaktor som sikrer medlemmene både i arbeidslivet og i samfunnspolitikken, må vi ta grep.

Det siste halvåret har vi endelig sett tegn på at vi er i ferd med å lykkes med å skape vekst. Antall innmeldinger stiger, og ganske snart passerer Delta for første gang 70.000 medlemmer. Det er en stor milepæl. Og den kraften trenger vi, fordi vi vet at presset på arbeidsvilkår, pensjonsavtaler og vår hverdag kommer til å øke framover. Norsk økonomi går urolige tider i møte, og vi vil alle merke det. Men sammen står vi sterkere i møte med utfordringene.

Delta går inn i det nye året offensivt og optimistisk. Den norske arbeidslivsmodellen lever i beste velgående, men vi må kjempe for den hver dag. Jeg takker deg for at du er med på laget, og ønsker deg en riktig god jul.— Skal vi fortsatt

være en partipolitisk uavhengig maktfaktor som sikrer medlemmene både i arbeidslivet og i samfunnspolitikken, må vi ta grep.

Vedtak for framtiden

9 | ta del desember 2015 | deltalederen

STILLINGER I HALDEN BLE BERGET

reportasje

10 | ta del desember 2015 | forlik i halden

dette er saken

• Delta gikk til rettssak mot Halden kommune på vegne av fem oppsagte medlemmer i februar 2015.

• Delta fikk medhold i Halden tingrett om at medlemmene kunne stå i stillingene sine mens saken pågikk.

• Det var satt av seks uker til rettssaken, med oppstart i september 2015.

• Forlik ble inngått 30. juni 2015.

• Forhandlingsresultatet innebar at de oppsagte fikk beholde sine arbeidsforhold med tilsvarende stillingsprosent som de hadde, men med noe endrete arbeidsvilkår.

STILLINGER I HALDEN BLE BERGET


Foto

: Si

v M

. Bj

ella

nd

Halden kommune gikk til det drastiske skrittet å varsle oppsigelser for 120 ansatte innen helse i november i fjor. Dårlig økonomi og behov for større fleksibilitet lå bak. Ett år etter har de berørte fått beholde jobbene. Vi dro til Halden og møtte noen av dem.

DELTATILLITSVALGTE I HALDEN: Fra venstre, plasstillitsvalgt Merita Shkodrani og hovedtillitsvalgt Annette Kvitnes Kjølerbakken har opplevd det siste året som tøft. De er svært glade for at alle beholdt jobbene som følge av forliket. Foto: Siv M. Bjelland

hovedtillitsvalgt i halden kommune, Annette Kvitnes Kjølerbakken kommer rett fra møte med arbeidsgiver om godkjenning av turnuser. Hun har med seg plasstillitsvalgt for de ansatte i omsorgsboligene i Halden, Merita Shkodrani, hvor flere av de berørte har sin arbeidsplass.

Året har vært travelt for Deltas tillitsvalgte i kommunen. Likevel smiler de og framstår som optimistiske.

– Alle er kjempeglade for å beholde jobbene. Medlemmene opplevde å bli tatt på alvor. I etterkant synes jeg vi har kommet styrket ut av det, sier Kjølerbakken.

– Jeg føler at vi har blitt hørt, sier Merita Shkodrani.

Stor frustrasjon, rause kollegerÅ gå og ikke vite hva som skjer har vært kilde til stor frustrasjon for de involverte.

– Frustrasjonen har vært stor. Kollegene har vært rause med hverandre og hatt tålmodighet og forståelse for hverandres frustrasjon. Det har vært veldig ålreit, sier Shkodrani.

De får en ekstra kortvakt i løpet av seks uker. Det gjelder både Deltas og

Fagforbundets medlemmer. Den ekstra kortvakten får alle ansatte i de aktuelle stillingene innen helse.

– Delta var opptatt av at de berørte ikke skulle bære hele byrden. Begrunnelsen for den ekstra kortvakten hver sjette uke var å få turnusen til å gå opp. Det er viktig at enkeltindivider ikke skal bære hele byrden, sier Kjølerbakken.

– Å beholde stillingen betyr enormt mye for hvert enkelt medlem. Jeg har

mottatt personlig takk, legger hun til.– Jeg har fått gode tilbakemeldinger,

også fra dem som ikke har vært oppsagt. Medlemmene har satt pris på å bli godt informert, sier Merita Shkodrani.

Fikk stå i stillingeneI mai i år bestemte retten at de ansatte skulle få stå i stillingene sine mens saken pågikk. Dette var en viktig avgjørelse for de berørte.

Oppsagte i Halden beholdt jobben etter forlik

– Sluttresultatet må vi si oss fornøyd med. Det er et forlik. Man gir og tar. Det skjedde på en ryddig måte, sier hoved-tillitsvalgt i Halden kommune, Annette Kvitnes Kjølerbakken.


¡ Siv M. BjellandÇ Halden

VI BLE HØRT: – I ettertid har vi kommet styrket ut av det, sier hovedtillitsvalgt for Delta i Halden, Annette Kvitnes Kjølerbakken. Til høyre: Plasstillitsvalgt for de ansatte i omsorgsboligene, Merita Shkodrani. Foto: Siv M. Bjelland

reportasje

I mellomtiden har alle vært plassert i vikariater eller i sine egne stillinger. En person har søkt og fått en ny stilling ved samme arbeidsted. I dag er samarbeidet med ledelsen godt.

– Vi bestemte oss for å starte med blanke ark og ikke ta med oss gammelt gruff. Vi har valgt å gjøre det sånn, har fått bare positive tilbakemeldinger for det. Vi må basere oss på tillit, sier Annette Kjølerbakken.

– Jeg mener du kan komme langt ved å lære deg å gi og ta, sier Merita Shkodrani.

– Det er fint å jobbe på min arbeidsplass, en demensavdeling. Det ser ut til at alle på mitt arbeidssted har blitt plassert på samme sted etter forliket, på Bergheim omsorgsboliger. De dekker opp ledige vakter på forskjellige boliger for hjemmeboende eldre i omsorgsleiligheter, sier Shkodrani.

Endret arbeidstedEtter at turnusene ble omskrevet ble det endring av arbeidsted, også for dem som ikke er en del av forliket.

Noen kan ikke skifte arbeidssted fordi de har spesielle arbeidsoppgaver knyttet til enkelte brukere med spesielle kompetansekrav. Flere av medlemmene skal ha oppfølging. Driften i Halden kommune skal optimaliseres.

– Den prosessen er minst like utfordrende, sier Kjølerbakken.

I neste års budsjett ligger det en tilnærmet halvering av assistentstillingene i skole i neste års budsjett. Helse er spart for kutt.

– Arbeidet er ikke sluttført. Alle turnuser er ikke ferdig godkjent. Den lokale særavtalen med kommunen skal reforhandles. Det er man spent på utfallet av, sier Kjølerbakken.

En særavtale er lokale tariffbestemmelser framforhandlet mellom en arbeidstakere og arbeidsgiver i den enkelte kommune.


VERST TENKELIGE SITASJON: Å ha vært gjennom dette er det verste jeg .har opplevd som tillitsvalgt, sier Annette Kvitnes Kjølerbakken.

Råd fra Annette Kjølerbakken ved nedbemanning 1. Felles epost til alle medlemmene i helsesektoren. Oppdateringseposter.

2. Personlig kontakt per telefon til hvert enkelt medlem som ble berørt.

3. Forløpende gruppesms for å nå raskt ut.

4. Åpen og ærlig på at det ikke er noe nytt, når forhandlingene pågår.

5. Ved kjennelsen prioriterte jeg å varsle alle før de fikk lese det i avisen først. Selv om det var en gladmelding!

6. Selv om vi gjør noe for noen bare én gang, må det aldri bli en rutine for oss.

— Å beholde jobben betyr enormt mye for hvert enkelt medlem.

hovedtillitsvalgt annette kvitnes kjølerbakken

Hovedtillitsvalgt i Halden kommune, Annette Kvitnes Kjølerbakken, jobber i samlokaliserte boliger. I tillegg holder hun på med videreutdanning i helseadministrasjon og saksbehandling. Hun har to barn på 5 og 12

år, en som er frisk og en som er under utredning for hjertetransplantasjon. Å få lov å jobbe er balsam for sjela. Det er viktigere enn folk tror. Mottoet er: Når man har mye å gjøre får man gjort mye.Hun er glad for å være HTV i 50 prosent. Når det stormer som verst på tillitsvalgtsiden, så kobler hun helt av når hun er på jobb med brukerne. Da går de tur og finner på ting sammen.

– Å få lov til å jobbe er balsam for sjela


et st ykke utpå høsten 2014 slo oppsigelsesvarselet fra kommunen ned som en bombe blant ansatte innen helse i Halden kommune. Marianne Sydnes er ufaglært pleiemedhjelper på boliger for demente, og ble berørt.

– Mange tanker raste gjennom hodet. Jeg hadde gjeld og regninger som skal betales. Hva skulle jeg gjøre uten jobb? Hvorfor meg?

– Den store bekymringen var ikke om vi ble flyttet på, men usikkerheten, sier hun.

Etter en tid ble hun kalt inn til kartleggingssamtale. Spesielle forhold, som om en var forsørger for barn, ble tatt opp.

Tiden gikk, så ringte en av områdesjefene og sa at hun hadde sett en konvolutt med hennes navn på. Det var oppsigelsesbrevet.

– Vi fikk stå i stillingene mens rettsaken pågikk. Jeg føler fortsatt bekymring

for nye runder med nedbemanning. Vi har fått beskjed om at neste gang skal det ikke bli i helsesektoren, sier Sydnes.

Fryktet å bli kasteballerI juni i år var forliket et faktum.

– Vi fikk vite at vi kunne skrive under, eller gå videre alene. Flere av oss lurte på om vi nå skulle bli kasteballer på boligene der vi jobbet og bli plassert rundt på ulike steder. Tankene går også til de pårørende og brukerne som ville ha fått nye ansikter å forholde seg til, sier hun.

Sydnes har vært aktiv og er kommet godt ut. Hun søkte på og fikk en av de ledige stillingene i kommunen og har nå 54 prosent stilling, mot 53 prosent fra før.

– Vi ble rådet til å søke nye stillinger. Jeg søkte og var heldig og fikk ny stilling. Nå vil jeg legge alt bak meg.

Sympati fra brukernePå bofellesskapet der Marianne Sydnes jobber hadde flere av beboerne lest om saken i avisen, og lurte på hva som skjedde.

– De synes det var koselig at vi fikk fortsette.

Sydnes berømmer hjelpen hun fikk fra Delta, både informasjonen og rådene som ble gitt.

– Jeg er veldig fornøyd med den jobben som Delta har gjort. Jeg fikk hjelp da jeg trengte det. De var flinke til å informere oss om det de visste, selv når de ikke visste så mye. Jeg fulgte anbefalingen fra Delta underveis, sier hun.

Etter mye usikkerhet har pleie med hjelper Marianne Sydnes nå fast jobb igjen.

– Usikkerheten var det verste

– Jeg unner ingen å gå gjennom det jeg har gjort, sier oppsagte Marianne Sydnes, som fikk jobben tilbake med hjelp av Delta. Foto: Privat


Personalsjef i Halden kommune, Tone Bjerkeli. Foto: Privat

Advokat i Delta, Gunvor Bryn Haavik. Arkivfoto: Siv M. Bjelland

– Lange og tidkrevende forhandlinger førte til at en avtale endelig kom på plass mellom partene i saken, sier advokat i Delta, Gunvor Bryn Haavik.

FORLIK POSITIVT FOR ALLE PARTER

HUN HAR FØRT SAKEN PÅ VEGNE av de berørte medlemmene i Delta.

– Det var godt for medlemmene, som hadde levd med en usikkerhet i lang tid at de fikk beholde sine arbeidsforhold med tilsvarende stillingsstørrelse som før. Dette må være bra også for brukerne av kommunens tjenester og for kommunen, sier hun.

– Med forliket unngikk man en langvarig og krevende rettssak.

Masse- oppsigelser er svært krevende

– Kommunen har lagt vekt på å behandle de berørte med respekt, sier personal-sjef i Halden kommune, Toril Bjerkeli.

16 | ta del desember 2015 | nyheter

masseoppsigelsene i halden kommune endte med et forlik mellom kommunen på den ene siden og Delta og Fagforbundet på den andre. De to fagforeningene gikk sammen om gå til sak mot kommunen. Forliket sikret samtlige ansatte fortsatt fast jobb.

– Både kommunens økonomiske situasjon og oppsigelsesprosessen med påfølgende stevning har vært svært krevende. Samtidig har prosessene vært lærerike, sier personalsjef Tone Bjerkeli.

Kommunen har lagt vekt på at de som har vært direkte berørt av nedbemannin

gen skal oppleve at de er blitt behandlet med respekt.

– Hva er status per i dag? – Ansatte som er en del av forliket

anses som fast ansatte. De har imidlertid nye arbeidsvilkår. Noen går i vikariater på ordinære arbeidsvilkår. Noen har søkt faste stillinger med ordinære arbeidsvilkår og vil på bakgrunn av fortrinnsrett settes inn i disse. En del av dem som var omfattet av forliket går «oppå» grunnbemanningen og settes inn i ledige vakter.

Disse arbeider i henhold til nye arbeidsvilkår.

– På hvilken måte er dette et godt resul-tat for Halden kommune?

– Dersom det opprettes lokale bemanningspooler i helse og omsorgssektoren, kan nyansettelser i disse skje på samme vilkår som de som omfattes av forliket har. Avtalt reforhandling av en lokal særavtale om turnus har et klart formål om å gi større forutsigbarhet og mer effektiv ressursbruk for ansatte, brukere og arbeidsgiver.

– Hvordan har dette påvirket tilbudet til

brukerne?– Kommunen må hele tiden drive effek

tivt, men ha forsvarlighet i tjenestene overfor brukerne. Slike prosesser kan derfor være nødvendig, og vil nok dessverre påvirke arbeidsmiljø og de ansatte på en slik måte at brukerne påvirkes. Likevel er det vår oppfatning at brukerne har blitt skjermet og at våre ansatte har ytt forsvarlige tjenester hele tiden.

– Har du vært med på nedbemanninger før?

– Jeg har jobbet med nedbemanning mange ganger tidligere, men ikke med masseoppsigelser.

– Roer det seg i Halden kommune nå framover?

– Den økonomiske situasjonen tilsier at det blir flere nedbemanninger de nærmeste årene. Hvorvidt det blir oppsigelser eller masseoppsigelser som følge av overtallighet er det vanskelig å ha noen formening om nå.

– Det vil uansett være svært viktig å ha et godt samarbeid med de tillitsvalgte for å kunne skape mest mulig ro i Halden. Et godt samarbeid vil medføre at kommunene kan benytte arbeidskraftsressursene på en god og effektiv måte, og ansatte oppnår forutsigbarhet og trygghet, sier personalsjef i Halden kommune, Tone Bjerkeli.

– Det er vår oppfatning at brukerne har blitt skjermet og at våre ansatte har ytt forsvarlige tjenester hele tiden»

toril bjerkeli, personalsjef halden kommune

¡ Siv M. BjellandÇ Halden

reportasje

per i dag organiserer Ambulanseforbundet rundt 3.500 av totalt 5.500 ambulansepersonell i Norge.

– Alle som arbeider innenfor prehospitale tjenester, bør samles i ett forbund. Da står vi sterkest når det gjelder å påvirke politiske myndigheter. Vi blir sterkest mulig både faglig og politisk, og vil ha nesten alle som arbeider med prehospitale tjenester i ryggen når vi fremmer våre synspunkter.

Glad for tilliten– Jeg er både glad og takknemlig over å ha blitt gjenvalgt. Å få fornyet tillit, er alltid en god bekreftelse på den innsatsen man har gjort. Jeg får også mulighet til å videreføre det arbeidet Frank Grydeland og jeg har drevet med det siste året der vi har utgjort et ekstraordinært, midlertidig arbeidsstyre på bare to personer. Vi har først og fremst brukt tiden til å reise land og strand rundt for å snakke med kolleger. På bakgrunn av gode innspill, har vi staket ut en kurs som vi mener er riktig. sier han.

1. Hva synes du om det nye navnet?2. Hva var den viktigste/

beste saken på landsmøtet?3. Hva er det beste med

å være ambulansearbeider?4. Hvorfor har du valgt å være

organisert gjennom Delta? Frank H. Reknes, 1. Eg syns at navnet er meir identifiserande med oss som ambulansepersonell.2. Navnebytte var ein viktig sak i tillegg til at me fekk inn unge engasjerte personar i det nye styret. 3. Det er ein utfordrande, spennande og takknemlig jobb. Ein lærer stort sett noko nytt kvar dag og det er artig å kunne vere med å lære opp nye folk som kjem inn i tenesta.4. I mitt heimfylke er det valget enkelt. Det er fordi Delta har gjort desidert mest for tilsette i ambulansetjenesta ang turnus og andre rettigheitar i forhold til andre organisasjonar.

Her er landsmøtedeltakerne i det nye «Ambulanseforbundet i Delta». Foto: Audun Hopland

– Vi satser nå friskt med nytt navn og ny logo, sier leder for «Ambulanseforbundet i Delta», Ola Yttre.

Ambulansearbeidere fikk nytt navn og styre

Ambulansearbeideren mener:

17 | ta del desember 2015 | ambulanse

¡Merete Vonen, fagbladkoordinator i Delta

¡Audun Hopland

Foto

: A

udun

Hop

land

reportasje

– Du får bruke dine kreative evner. Å være hoved tillitsvalgt har hatt stor betydning for meg i mange år, forteller en entusiastisk Else Steenberg Barth. Nylig fikk hun Deltas erkjentlighetsmerke i sølv for 26 års innsats for medlemmene.

den ungdommelige damen (67) ble tillitsvalgt for KFO i 1989, året etter at hun fikk jobb som sekretær i Bærum bibliotek, filial Høvik.

– Kontoransatte og bibliotekarer gikk om hverandre på Høvik bibliotek, som stadig ble foreslått nedlagt. I møtereferater til medlemmene skrev jeg det jeg mente – ikke alltid like populært. Da jeg begynte på Sandvika bibliotek, fikk jeg raskt beskjed om at «kontor søker ikke». Arbeidsoppgavene ble begrenset når profesjonsgrenser var streket opp, forteller Else.

Ble hovedtillitsvalgt– Da Arild Nilsen, leder for KFO i Bærum, i 1999 spurte om jeg ville søke på 20 prosent verv som hovedtillitsvalgt for våre medlemmer i Bærum, svarte jeg umiddelbart ja. Dette var en glitrende mulighet for meg. I 2000 kom jeg med på KFOs landsmøte og har vært i representantskapet siden.

– Landsmøtet i 2000 var min ilddåp. Da holdt jeg valgtale for Kari Mette Tenmann som da kom inn i hovedstyret. Jeg kamperte sammen med Kari Mette (første nestleder i KFO/Delta fra høsten 2004 til høsten 2008) i flere år, forteller hun. I 11 år har hun samarbeidet med hovedtillitsvalgt Arild Nilsen og i de siste tre årene også med Erik Ullbråten og Yngve Ludvigsen. Mange har misunt meg mine menn og gutter, sier Else.

Må tåle uenighetElse snakker positivt om opplæringen i KFO og Delta, om rollespill og talekurs med Geir Wollstad (nå seksjonsleder for Delta direkte) som gjorde at hun kunne gå på talerstolen og si sin mening. Else er kjent for direkte tale og virker uredd når hun tar ordet, også i debatter med temperatur og av prinsipiell karakter.

– KFO/Delta har alltid vært en høflig forening. Det passer meg bra. Vi ser på

arbeidsgiver som en samarbeidspartner. Men, blir det gjort urett overfor våre medlemmer, setter vi inn alle krefter, på en korrekt måte, for å finne gode løsninger. Da er det verdifullt å ha opparbeidet en god dialog med arbeidsgiver. Fra visse hold blir det av og til hevdet at vi snakker ledelsen etter munnen: Ganske påfallende at en slik holdning fortsatt eksisterer. Vi blir også møtt med argumentet om kjøttvekt. Da må reelle medlemstall legges frem. Det er veldig fint når organisasjonene er enige, men ikke for enhver pris. Ingen kan true oss til å ha meninger vi ikke kan stå inne for. Vi

intervju

– Tro på deg selv, og si hva du mener

18 | ta del desember 2015 | arbeidsmiljøutvalg

¡ Audun Hopland

– Man må velge sine kamper, sier Else Steenberg Barth. Foto: Audun Hopland

– Tro på deg selv, og si hva du mener

19 | ta del desember 2015 | arbeidsmiljøutvalg

kan ikke alltid være enige. Man må tåle uenighet. Delta blir vel sett på som en konkurrent. Det er artig, sier Else.

Vant tilbake plassen i arbeidsmiljøutvalget (AMU)Fra 2004 til 2014 hadde Delta en plass i AMU. Da det i 2014 skulle utnevnes arbeidstakerrepresentanter til AMU, mente LO og Unio at de skulle ha alle fire plassene siden de organiserte mer en halvparten av ansatte over 50 prosent stilling. Dessuten mente de at de hadde rett til å peke ut hovedverneombudene. Dette mente Else var feil og at det var totalt antall ansatte som skulle legges til grunn. Med god hjelp av Delta sentralt ble det tatt kontakt med Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet var enig med Delta i begge saker. Arbeidsgiver ble pålagt å fremlegge tallmateriale på totalt antall ansatte, fordelt på organiserte i de enkelte fagforeninger og dessuten uorganiserte. På dette grunnlag og ved å inngå en samarbeidsavtale med Akademikerne har Delta nå fått tilbake en

plass i AMU, og Akademikerne har fått tilhørende varaplass.

– Man må velge sine kamper. Denne saken har vært prinsipielt viktig. Bistanden fra advokat i Delta, Vegard Veggeland, har her vært av uvurderlig betydning, sier Else.

Tar et par år tilJeg har ønske om å fortsette et par år til i vervet. Som tillitsvalgt kommer jeg tett inn på medlemmene og de utfordringene de møter. Jeg må prøve å skjønne hvordan de har det for å kunne hjelpe dem. Vi har nærhet til våre nærmere 800 medlemmer i Bærum, og nye melder seg inn. Kvaliteten på den tjenesten en fagforening gjør øker imidlertid etter min mening ikke proporsjonalt med antall medlemmer. Delta har et godt renommé i Bærum kommune. Å være løsningsorientert er Deltas varemerke. Deltas visjon Delta skaper balanse i arbeidslivet – setter sitt preg på hele organisasjonen.

Hun forteller om et godt forhold til Deltas ressurssenter og at hun snakker

med Delta Direkte flere ganger i uken. – Der får jeg god hjelp og gode svar,

sier hun. Når Else tar seg fri fra å hjelpe sine

medlemmer, drar hun til hytta ved Strømstad. Der liker hun godt å spille golf, spille piano, male, stelle i hagen og klippe busker og trær. Barnebarna, to jenter, hjelper til med klippingen. Hun kobler også av med gode venner, tur og kulturopplevelser, musikk, sang og litteratur.

Gode rådElse deler raust av sin erfaring i vervet som tillitsvalgt. Her gir hun noen gode råd:• Bruk muligheten til opplæring i Delta. • Skaff deg allianser.• Vær redelig. Bruk vennlighet som

strategi.• Lær deg hersketeknikkene for å

gjen kjenne dem.• La deg ikke vippe av pinnen.• Ha tro på deg selv.• Si hva du mener.• Gi aldri opp.Jeg pleier å si: Delta – what Else?

De fikk satt en stopper for ulovlig sammensetting av AMU og valg av hovedverneombud i Bærum kommune, Deltas hovedtillitsvalgte i Bærum, Else Steenberg Barth og advokat i Delta, Vegard Veggeland. Foto: Audun Hopland

Delta skaper balanse i arbeids livet, sier hovedtillitsvalgt i Bærum, Else Steenberg Barth.Foto: Audun Hopland

– Delta ønsker å være en organisasjon for ledere og tilby karriere og utviklingsmuligheter. Deltas fagdager bringer sammen yrkesorganisasjoner og tillitsvalgte, noe som betyr mye, sier spesialrådgiver Kristin Vik. 5o deltakere fikk plass på fagdagen, men langt flere ønsket å delta.

Endringsledelse er i tidenProfessor ved markedshøyskolen Campus Christiania, Tom Karp, vekket engasjementet i salen. Han snakket om endringsledelse, noe han har god erfaring med både som ansatt og som forsker.

Karp tok utgangspunkt i egen arbeidsfaring som sivilingeniør i Kværner. Det ble bestemt at det skulle slås sammen fire enheter med til sammen 6.000 ansatte over hele landet.

– Først kom de med alle PowerPointene med alle figurene og visjonene, deretter kom en bølge med konsulenter. Mange konsulenter, sier Karp, og advarer mot å endre for endringens skyld.

Han kaller dette «The management game» der ledere ser på endring som en mulighet til egen karriereutvikling.

– Endring er nesten blitt en ideologi og offentlig sektor har merket dette, sier han, og nevner NAVreformen, kommunestruktur, politireform, jernbanesektoren og domstolene.

– Ingen vil bli påtvunget endring. I en endringsfase må ledere være tydelig og ærlige på det som skal skje, ledere må kommunisere oftere enn før og de må ta lederskap være en rollemodell, sier Tom Karp.

Delta må gi et godt tilbudTrond Ellefsen, 2. nestleder i Delta, understreket at det er viktig å gi Deltamedlemmer med lederfunksjoner et godt tilbud.

– Samfunnsutviklingen krever gode ledere, sier han. Faglig nettverk, påfyll, veiledning, coaching og nyhetsbrev er noen av virkemidlene. I tillegg ønsker Delta å gi et tilbud til ledere gjennom svartjenesten Delta Direkte. Kom gjerne med innspill, oppfordret han.

To på fagdagenJane Finnberget arbeider ved Kulturhuset Banken i Lillehammer. Hun har en mellomlederfunksjon her og meldte seg på fagdagen om ledelse for å få tips og råd.

– Vi står midt i kommunesammenslåing i Lillehammer så dette var relevant. Jeg har prosjektutdanning selv, men synes det var fint å høre om hvordan andre jobber, sier Finnberget.

Bjørg Ellen Hauge er produksjonsleder ved Stavanger konserthus, og er opptatt av faglig utvikling og kompetanseheving.

– Det har vært nyttig å delta. Spesielt var Tom Karp interessant.

– Dette vil vi ha mer av, kjennetegnet tilbakemeldingene i etterkant av Deltas fagdag om ledelse.

¡ Hege Heløe

21 | ta del desember 2015 | rbeidsmiljøutvalg

Stor interesse for fagdag om ledelse

Professor Tom Karp vekket engasjementet hos deltakerne på fagdagen. Foto: Hege Helsøe

reportasje

22 | ta del oktober 2015 | deltauka

nettverk region vest

på plak aten sto tariffpolitikk, siste nytt fra politisk ledelse, representantskapsaker og nominasjoner til sentral valgkomité i forbindelse med neste års valg.

– Vi har ganske god oppslutning på nettverkssamlingene våre. Men det er fortsatt noen som skulle vært med. Ingen er helt nye her denne gangen. I vår hadde vi mange nye. Det er viktig å inkludere de nye, sa regionleder Åse Bjørkås, da hun ønsket velkommen drøyt 60 tillitsvalgte fra regionen til nettverk Vest på Sandsli utenfor Bergen i november.

Suksessrik satsningsgruppeEt av tiltakene som har gitt gode resultater i regionen er en satsningsgruppe med tillitsvalgte fra åtte lokale ledd.

Den ble etablert for to år siden og har jobbet spesielt med synliggjøring og rekruttering.

– Et lokalt ledd går nå ut av gruppen, og det kommer inn nye tillitsvalgte. Satsningsgruppen møtes to ganger i året, gjerne på et geografisk sted der det er behov for hjelp til arbeidsplassbesøk. Målet er å sette Delta på kartet og inspirere til aktivitet i flere lokale ledd, sier Bjørkaas.

Et eksempel på hvordan gruppen jobber er Delta Sund kommune. På nettverket stilte hovedtillitsvalgt May Britt Hansen og plasstillitsvalgt Wencke Bakke Hansen fra Delta Sund sporty opp og presenterte sitt arbeid. De har blant annet arrangert medlemsturer, byvandring og vervekonkurranser.

– De er kreative idéskapere som formidler sine aktiviteter til andre tillitsvalgte, roser regionleder Åse Bjørkaas.

Også hovedtillitsvalgt i Førde, Marit Solheim, har deltatt i satsnings gruppen. De er så godt fornøyd med de sine resultater som følge av arbeidet i gruppen, at de nå forlater den for å overlate plassen til noen nye. Solheim med belønnet med erkjentlig hetsmerke på nettverkssamlingen.

– Det er alltid veldig kjekt å være på nettverkssamlingen, mange av temaene er viktige for vår kommune. Her får jeg inspirasjon til videre arbeid i lokalt ledd, og treffer kjekke folk, sier Solheim.

Hun sitter også i representantskapet, hvor hun i år ble kåret til årets tillitsvalgt (se egen sak side 4).

Høstsamling er nettverket som gir mulighet til å påvirke.

— Vi har hatt mye aktivitet ute. Dere gjør en kjempejobb

Regionleder Åse Bjørkaas

¡ Siv M. BjellandÇ Bergen

En god samling i vest

ALLE SAMLET: Hele nettverket på ett brett, pent pyntet og klare for middag. Alle foto: Siv M. Bjelland

VINNER AV REISEGAVEKORT: Hovedtillitsvalgt i Fjaler kommune, Sidsel Høydal, var den heldige vinner av reisegavekort.

23 | ta del desember 2015 | nettverk

kirsti hopland representerte de tillitsvalgte i Spekter Helseområdet under gruppearbeidet på nettverkssamlingen, og sto samtidig for et syn det store flertallet på nettverket delte.

Hva vil dere streike for?Arbeidslivsavdelingen i Delta har et nytt opplegg for å få fram flest mulig synspunkter på tariff, og det slo godt an. Ansvaret for å dra i gang en diskusjonen hadde spesialrådgiver Merete Nordheim Morken. En liste på ti spørsmål relatert til neste års hovedtarifforhandlinger skulle besvares, pluss et ekstra spørsmål: Hva er dere villige til å streike for?

Hvordan blir et lønnsoppgjør preget av at det mange steder er nedgangstider? Prognosene tilsier at 2016 blir et tariffoppgjør preget av moderasjon, men Delta kommer til å kreve reallønnsvekst

Blant svarene var ønsker om kronetillegg, framfor prosenttillegg, flere ansiennitetstrinn i kapittel 4, sentrale forhandlinger som hovedregel, lokale forhandlinger i tillegg dersom det er stor nok pott å forhandle om.

Kampvilje for pensjonDen store forskjellen fra øvrige år er viljen til å kjempe for pensjonsrettighetene, som ga seg utslag i svaret på streikespørs

BERGEN: – Det er godt og trygt at det meste av lønna fastsettes sentralt, sa foretakstillitsvalgt i Helse Bergen, Kirsti Hopland – et syn med over - veldende flertall bak seg.

Streikevilje for pensjonsrettigheter

INNSPILL TIL TARIFF OPPGJØRET FRA NETTVERK VEST:

SATSNINGSGRUPPEN I REGION VEST: Delta Sund kommune, her med til venstre hovedtillitsvalgt, May Britt Hansen og plasstillitsvalgt, Wencke Bakke Hansen.

UTDELING AV ERKJENTLIGHETSMERKE 1: Foretakstillitsvalgt i Helse Bergen, Kirsti Hopland, mottar erkjentlighetsmerke av konsulent ved regionskontoret, Gerd Andersen. Mangeårig hovedstyremedlem, Elin Schei Stuhaug, og hovedtillitsvalgt i Førde, Marit Solheim mottok også erkjentlighetsmerker.

HVA DELTA HAR GJORT I ÅR: Andre nestleder i Delta, Trond Ellefsen, bidro med lun og pedagogisk gjennomgang av hva Delta har gjort i året som har vært.

TRE ERFARNE TILLITSVALGTE OM FORHANDLINGER: Fra venstre, hovedtillitsvalgt i Førde, Marit Solheim, hovedtillitsvalgt i Os, Åse Mariann Gjerde og hovedtillitsvalgt i Fusa, Linda Lohne. Foto: Siv M. Bjelland

nettverk region vest

målet. Arbeidsministeren har invitert partene til diskusjon om en «ny og bedre» pensjonsordning for offentlig ansatte. I 2009 ble de offentlige pensjonene levealdersjustert, det vil si at de totale pensjonsutbetalingene for et årskull skal justeres etter forventet levealder i det aktuelle årskullet. Store årskull risikerer betydelig avkortning i utbetalingene og mer uforutsigbarhet. Vedtak om regulering av løpende pensjoner er et annet moment som spiller inn.

Lokale prioriteringerMange av Deltas tillitsvalgte vil prioritere å kjempe for at yrkesgrupper med lang ansiennitet og 10 år får utvidet stigen til 16 år.

– Delta har mange medlemmer, både ufaglærte, faglærte, høyskoleutdannede og folk med mastergrad, som har 10 års ansiennitetsstige før de når toppen. Mange hos oss har lang ansiennitet på stigen. Det burde være 16 års ansiennitet, i likhet med hva lærere har, ikke 10 år som de har nå. En fagarbeider med 10 års ansiennitet ligger så vidt over ufaglært. For å motivere til å ta fagutdanning må de få mer enn 40005000 kroner mer, sier Marit Solheim, hovedtillitsvalgt i Førde kommune.

– I lokale forhandlinger leter vi etter knagger å henge tilleggene på. Ulike typer ansvar, som ansvar for lærlinger, og tilleggs oppgaver som innebærer totalansvar for bruker. Det gjelder primærkontakter for brukere innen psykisk helsevern. Arbeidsoppgaver som å følge til lege og å hjelpe med økonomi burde kvalifisere for økt lønn, sier Åse Mariann Gjerde, hovedtillitsvalgt i Os kommune.

I Fusa har Linda Lohne til gode å få gehør for at ansvar for lærlinger gir rett til lokalt lønnstillegg. Kompetanse er lettere å få gehør for.

– Kommunen vår har stram økonomi, som gjør at det er vanskelig å tenke nytt. Det er tungt. Det er dyrt å være fattig, sier Linda Lohne, hovedtillitsvalgt i Fusa kommune.

24 | ta del desember 2015 | nettverk

Foto

: Siv

M. B

jella

nd

– Etter over førti år med opptur får vi vist hva vi duger til igjen her i landet, sa Anita Krohn Traaseth (bildet), da hun innledet på YS-konferansen om landets framtidige arbeidsliv.

– Vi er best når vi er i krise

25 | ta del desember 2015 | ys-konferansen

¡ Terje Bergersen

– vi ser hver dag virksom heter som skaper nye områder å bruke kompetansen sin på, sier Innovasjon Norgedirektør, Anita Krohn Traaseth.

Traaseth gjestet YSkonferansen i høst. – I mange år allerede har vi stilt oss

spørsmålet om hva vi skal drive med her i landet når oljeeventyret er over. Med det store fallet i oljeprisene det seneste året, etterfulgt av omfattende nedbemanning i bransjen, har AS Norge brått kommet en del nærmere den realiteten.

Tror flere må innom NAV– Vi må regne med høyere arbeidsledighet i årene framover. Og jeg tror vi kommer til å se flere på frilanskontrakter, flere midlertidig ansatte og flere som er innom NAV i løpet av yrkeskarrieren, sier Traaseth.

Er Norge en oljedopa nasjon, eller er det håp for framtida? Under denne overskriften holdt Traaseth innlegg for tillitsvalgte på YSkonferansen i høst. Svaret ga seg litt selv.

– Det skulle tatt seg ut om jeg som innovasjonsdirektør gikk rundt og sa at det ikke er håp. Det er masse håp, sier hun.

Best når det gjelderTraaseth kaller ikke det som nå skjer for en krise. Det er mer snakk om en forventet utvikling som gir oss sjansen til å vise hva vi kan klare her på berget, slik hun ser det fra sitt ståsted som innovasjonsdirektør.

– Omstillingen er i full gang, og det oppleves som en stor utfordring for mange. Men jeg mener nordmenn er best når vi er i krise. Bedrifter har gjort det over flere år, men det er lenge siden vi som nasjon har måttet gjøre

det. Vi er allerede en høyteknologinasjon, vi har en høyt utdannet befolkning, og norske arbeidstakeres evne til å ta initiativ og løse problemer på egenhånd er unik.

Alternativer til nedbemanning Om de mange nedbemanningene som nå preger bedrifter og rammer ansatte, påpeker Traaseth at samspillet mellom partene er avgjørende for gode prosesser.

– Jeg har lært selv gjennom omstilling i Innovasjon Norge det siste året, hvor mye samspillet mellom ledelse og tillitsvalgte har å si. Uten tillit og gjensidig respekt er det vanskelig å få til gode prosesser. Jeg vet at mange ansatte opplever at bedriftene går rett på nedbemanning.

Hennes budskap er at omstilling må starte med involvering og at mange steiner må snus for å finne alternativer til nedbemanning.

– Og til dem som likevel mister jobben vil jeg si: Vær en aktiv arbeidsledig, det fins alltid muligheter til å bidra; organisasjoner og andre som trenger en hånd. Og bruk Nav, de er til for å hjelpe i sånne situasjoner, sier Traaseth.

Offentlig og privat hånd i håndDet er lett å tenke at omstilling er noe som fortrinnsvis hører det private næringslivet til. Dette er i følge Traaseth helt feil. Hun viser til at store deler av det offentlige har reformert og omstilt i flere år, og mener dessuten at offentlig og privat sektor kommer til å gli mer over i hverandre i årene som kommer.

– Offentlig sektor angår folk uansett hvor de har arbeidet sitt. Som sagt tror jeg også at det vil bli mer vanlig at

— De beste innovasjonene kommer fra folk som ikke hører på sjefen.

anita krohn traaseth

reportasje

¡Tormod Smedstad

TRO AT DU ER NOE: – Hva gjør vi hvis en tiåring sier at hun vil bli profesjonell fotballspiller eller verdensmester i langrenn? Jo, da sier vi: «flott, det er jenta si med den rette innstillinga». Men hvis den samme tiåringen går rundt og sier at hun vil bli sjef? Vel, da er det neppe samme begeistring å hente. Vi må skjerpe oss, tro at vi kan og tro at vi er noe. Omstilling betyr ikke bare nedbemanning og tap av arbeidsplasser. Det legger også til rette for innovasjon og nyskapning, sier Anita Krohn Traaseth. Foto: Siv M. Bjelland


arbeidstakere stifter bekjentskap med NAV. Og jeg mener det ikke er noe å være redd for. NAV er til for å hjelpe, for å lose folk videre. Den digitale utviklingen bygger flere broer mellom det offentlige og private, og fører til at møtepunktene blir flere og at skillet viskes ut.

Norges fortrinn– Vi må bygge videre på det vi er gode på. Det handler blant annet om mat, ren energi, rent vann, et sikkert og inkluderende samfunn og helse og demokrati. Dette er noen av fortrinnene våre, som i kombinasjon med kunnskap og teknologi gir oss store næringslivsmuligheter.

Og husk dette, legger Anita Krohn Traaseth til:

– De beste innovasjonene kommer fra folk som ikke hører på sjefen. Rom

for kreativitet er nødvendig for utvikling av nye og bærekraftige forretningsmodeller som skaper mer omsetning og flere arbeidsplasser.


innovasjon norge

• Offentlig eid og finansiert utviklings organisasjon. Kontorer i alle fylker og representert i 30 land. Totalt 730 ansatte.

• Bidrar til nyskaping i nærings livet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Yter blant annet finansierings bistand, rådgivning, igang setter utviklings tiltak.

KILDER: INNOVASJONNORGE.NO

Setter krav til lederskap

Anita Krohn Traaseth mener at økt omstillingstakt setter krav til mer lederskap som:

1. Håndterer endringer

2. Utfordrer det bestående

3. Spør hvorfor

4. Planlegger på lang sikt

5. Motiverer og inspirerer

6. Har fokus på folk

7. Kommuniserer og leverer visjon

MØTTE TILLITSVALGTE: Traaseth i engasjert samtale med Deltaleder Erik Kollerud på YSkonferansen i høst. Foto: Audun Hopland

– vi må oppret tholde den norske arbeidslivs modellen. YS er en viktig stemme når vi skal snakke om omstilling i arbeidslivet, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Han pekte på skole og utdanning som en viktig grunnmur for å møte framtidssamfunnet.

– Vi må forsøke å planlegge for en ukjent fremtid. Mye kommer til å være annerledes. Problemet er at vi ser fremtiden som en logisk fortsettelse av slik vi har det i dag, mens den egentlig blir full av ukjente momenter og nye måter å gjøre ting på.

Takle det nye arbeidslivetIsaksen omtalte noen utviklingstrekk. Oljen blir mindre viktig i norsk økonomi; verdiskapning må komme i andre næringer. Det vil bli store utfordringer innenfor offentlig sektor. Eldrebølgen vil kreve 40 prosent av norske arbeidsplasser i 2060

– dersom vi ikke organiserer oss annerledes og satser mer på kompetanse og teknologi i eldreomsorgen.

Etter Isaksens mening må samordningen av offentlige virkemidler koordineres bedre.

De offentlige institusjonene må snakke bedre sammen. Kunnskapsministeren trakk også fram var at arbeidstakerne vil skifte jobb oftere, og jobbens innhold vil endres raskere. Kravene på arbeidsplassene kommer til å bli større.

Kompetansen som trengsKunnskapsdepartementet har et treårig prosjekt med å beskrive hva slags kompetanser som trengs i fremtiden. Dette skjer i nær dialog med partene i arbeidslivet. Kunnskapsministeren sa at YS er en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet.

– Vi er avhengige av innovasjon og forskning, og høyere utdanning må ha tett kontakt med arbeidslivet for å følge med på utviklingen.

— Eldrebølgen vil kreve 40 prosent av norske arbeidsplasser i 2060 – dersom vi ikke organiserer oss annerledes og satser mer på kompetanse og teknologi i eldreomsorgen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen


Kunnskapsministeren vil sikre voksnes rett til videre gående opplæring for å skape muligheter til flere i det nye omskiftelige arbeidslivet.

Kunnskapi et omskiftelig arbeidsliv

reportasje

¡Tormod Smedstad

i et omskiftelig arbeidsliv

ARBEIDSLIVET SOM UTDANNINGSARENA: Norske arbeidstakere får et løft gjennom arbeidslivet. Det er en av våre viktigste utdanningsarenaer, understreket Isaksen. Foto: Siv M. Bjelland

Stipend til Delta-medlemmer i OsloStiftelsen for den tidligere Osloavdelingen av KFO kan yte stipend i forbindelse med yrkesrettet kompetanseheving til medlemmer under Nettverk Delta Oslo. Styret i stiftelsen har fastsatt følgende kriterier:

• Stipend ytes i form av refusjon for dokumenterte utgifter. Det ytes inntil 50 prosent av dokumenterte utgifter.

• Maksimum stipend er kroner 5.000, per år.

• Søknadsfrist er 30. juni og 31. desember i hvert år.

• Avgjørelse om stipend foretas innen 30. september og 31. mars hvert år.

• Søknadsblankett fås ved henvendelse til HTVkontoret i Lakkegata 19–23 eller til lokal hovedtillitsvalgt (HTV) i Oslo.


30 | ta del mai 2013 | nyheter

ys-konferansen

Årets likestillingspris går til Elisabeth Grieg, en av landets mektigste og rikeste kvinner.

Foto

: Er

ik N

orru

d

SEG TIL YS' LIKESTILLINGSPRISTvitret

31 | ta del desember 2015 | likestillingsprisen

da elisabeth grieg sinnat vitret om ny Telenorsjef, ble det ny fart i debatten om toppledere og kjønn.

«At Svein Aaser ikke ønsker en kvinnelig konsernsjef i Telenor er ingen bombe, men resten av styret? Ingen mangel på kvalifiserte kandidater! Makan!!», skrev Elisabeth Grieg, eller @motorimagen som hun kaller seg på Twitter, da det ble klart at Telenors nye toppsjef heller ikke denne gangen ble en kvinne. Dermed var debatten i gang igjen. Hva er det med kjønn og toppledere i næringslivet? Samme dag som likestillingsprisen ble overrakt under YSkonferansen, raste Elisabeth Grieg igjen mot Telenor, som har gjort utskiftninger i ledelsen og nå kan skryte av at hele 18 av 21 i ledergruppen er menn.

– Det er en ren provokasjon. Som eier selv ville jeg satt spørsmålstegn når ledelsen er så lite lydhør for signaler utenfra. Jeg er overrasket – nesten speechless. Dette sier noe om likestillingskulturen i selskapet, kommenterer hun.

Mye oppmerksomhetElisabeth Grieg er deleier i Grieg Gruppen, styreleder i Grieg Star Group og administrerende direktør i Grieg International. Fra selskapets kontorer på Aker Brygge i Oslo – hvor hun sitter i åpent landskap sammen med sine ansatte har hun upåklagelig utsikt over Oslo havn.

– Til å ha så få følgere, fikk jeg mye oppmerksomhet for den Twittermeldingen. Det som fikk snøballen til å rulle var at Marie Simonsen delte den videre, forteller Elisabeth Grieg.

– Den store oppmerksomheten dette fikk, viser den frustrasjonen som er der ute. Det er mange som er engasjert i dette, men som ikke har vært så synlig tidligere. Vi går glipp av mange gode ledere fordi vi velger fra halvparten av befolkningen, sier hun, og innrømmer at utnevnelsen av Sigve Brekke som ny konsernsjef i Telenor gjorde henne sint.

– Staten er den største eieren i Telenor, og næringsminister Monica Mæland har gitt tydelige signaler om at hun forventer å se flere kvinnelige toppledere. Dette ble på mange måter ignorert, og det mener jeg er maktarroganse. Derfor ble jeg forbannet.

Stor i kjeftenDet er ikke første gang skipsrederen fra Bergen har sagt tydelig fra om hva hun mener. «De største selskapene i norsk næringsliv har fortsatt i 2015 en ledelse like variert og sammensatt som en britisk herreklubb på 1900tallet», skrev hun i et innlegg på nrk.no tidligere i år. I sin tid som president i Norges Rederiforbund la hun seg ut med flere av sine rederkolleger med sine uttalelser om skattenivået i Norge, som hun mener i det store og hele er fornuftig.

– Mange synes nok jeg er stor i kjeften, og mener ting som de kanskje ikke mener. Det kan jeg ikke bry meg om. Dem om det. Jeg mener det er viktig stå for det jeg står for, den integriteten ønsker jeg å ha.

Likestillingsombud Sunniva Ørstavik er en av dem som er glade for at Elisabeth Grieg er stor i kjeften.

– At likestillingsprisen gikk til Elisabeth Grieg mener jeg er vel fortjent. Hun har en sterk og viktig stemme i likestillingsdebatten, og tør å si ifra der andre holder kjeft, sier Ørstavik.

– Det er merkeligI det private næringslivet er andelen kvinnelige toppledere lav, mens det står bedre til i offentlig sektor.

– Norge er helt nede på 49. plass i verden når det gjelder kvinner i ledende stillinger i næringslivet. Vi har de beste sosiale goder, alt er tilrettelagt, med svangerskapspermisjon og full barnehagedekning, likevel får vi det ikke til. Men vi får det til i resten av samfunnet. Det er merkelig. Og det går ikke riktig vei, dessverre heller ikke i det offentlige. Etter kommunevalget har vi for eksempel nå færre kvinnelige ordførere enn tidligere, sier Elisabeth Grieg. Hvorfor er det slik?

– Hvis vi hadde visst svaret, hadde dette vært enkelt. Jeg tror det handler mye om at en leder i folks bevissthet er en høy og mørk mann, det føles trygt. Undersøkelser viser også dette. Det synes jeg er interessant.

Gro har vært ekstremt viktigNoen god oppskrift på hvordan man skal få til en endring har hun ikke, men Elisabeth Grieg er optimist.

Årets likestillingspris er den første som er utløst av en Twitter-melding.

SEG TIL YS' LIKESTILLINGSPRIS

— Vi går glipp av mange gode ledere fordi vi kun velger fra halvparten av befolkningen, sier vinneren av YS’ likestillingspris.

elisabeth grieg

¡Vetle Daler


– Det er mye positivt på gang, det kommer stadig flere flinke, kvinnelige ledere i nivåene under toppleder, forteller hun.

– Det er masse forskning som viser at det er godt for business at man har diversifiserte organisasjoner. Hvis dette kan bli tydeliggjort enda mer, kommer kanskje næringslivet etter.

Selv har hun gjort mye for å sette søkelyset på problemet, gjennom aviskronikker, debattinnlegg, intervjuer og uttalelser i ulike fora.

– Jeg føler jeg har et ansvar, vi står på skuldrene til formidable kvinner som har sloss for de rettighetene vi har i dag. Vi skylder dem å ikke gi oss før jobben er gjort, fastslår skipsrederen, og legger ikke skjul på at Gro Harlem Brundtland er et av hennes viktigste forbilder.

– Gro Harlem Brundtland har vært ekstremt viktig for likestillingen. Hun er en fantastisk person, sier Elisabeth Grieg.

Kjønnskvotering nødvendigHun har troen på drastiske virkemidler for å få utviklingen på riktig kurs – som da tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen påla styrene i ASAselskaper en kvinneandel på 40 prosent.

– Det hadde ikke skjedd noen utvikling når det gjelder kvinne andel i styrene, så jeg ser at det måtte radikale grep til. I ettertid har all kritikk forstummet. Det ble til og med

Foto

: Er

ik N

orru

d

— Mange synes nok jeg er stor i kjeften.

elisabeth grieg

PORTRETTINTERVJU

Navn: Elisabeth Grieg

Alder: 56 år

Stilling: Deleier i Grieg Gruppen, administrerende direktør i Grieg International, styreleder i Grieg Star Group, flere styreverv.

25 prosent av selskapet eies av Grieg Foundation, som har som viktigste formål å støtte SOS Barnebyer. Nylig ga Grieg Foundation én million kroner til Flyktninghjelpens arbeid for syriske flyktningbarn.

Bakgrunn: Studert ved Handelshøyskolen BI i Oslo, samt studier i menneskelige relasjoner ved Universitetet i San Francisco i USA. Er fjerdegenerasjonseier av Grieg Gruppen sammen med søsknene Camilla, ElnaKathrine og Per Grieg jr. Tidligere president i Norsk Rederiforbund. Har hatt flere styreverv i blant annet Statoil, Hydro og Nordea. Sitter i dag også i SOSbarnebyer og Sahara Forest Project. Hun er rangert på 139. plass over landets 400 rikeste og er blant Norges mektigste kvinner, ifølge Kapital.

Familie: Gift med Stig Grimsgaard Andersen, tre barn, to barnebarn.

KILDER: DN.NO, AP.NO OG WIKIPEDIA


Skjermdump av twittermeldingen som Elisabeth Grieg la ut på sin twitterkonto @motorimagen den dagen den

nye styresammensetningen i Telenor var klar. Politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen som har

74.900 twitterfølgere retweetet meldingen, noe som gjorde at den nådde ut til svært mange.

sagt at det ikke skulle finnes nok dyktige kvinner til å fylle disse plassene! Elisabeth Grieg ler rått.

Hun har også sansen for andre grep som er gjort i den hensikt å tilrettelegge for bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet.

– Kristin Halvorsen gikk til valg på full barnehagedekning, noe som var et kjempeviktig grep. Det viser at du må tørre å være radikal for å få til endring. Et annet eksempel som illustrerer nettopp dette er Dagfinn Høybråtens røykelov – man må tørre å gjøre noen upopulære valg.

Prisvinneren omtaler seg selv som samfunnspolitisk, og ikke partipolitisk – og er ikke imponert over dagens regjering på likestillingsområdet.

– Regjeringen har gått i ball for seg selv når det gjelder foreldrepermisjon, all erfaring viser at man får et tilbakesteg når man tar fra fedrene rettigheter, sier Elisabeth Grieg, som mener en 5050 deling mellom mor og far ville vært en bedre løsning.

Hva betyr motor i magen?Elisabeth Grieg har vært feminist så lenge hun kan huske.

– Det å slåss for urettferdighet generelt, og likestilling spesielt, har fulgt meg hele livet. Jeg har aldri akseptert at noen blir valgt fordi de tilhører et spesielt kjønn. Derfor har jeg alltid stått på barrikadene, sier Elisabeth Grieg, og forteller om den gangen i 17årsalderen da hun og en venninne fant et oppslag på skolen der gutter mellom 17 og 20 ble oppfordret til å bli med i Ungdommens heimevern.

– Vi gikk rett hjem og skrev et langt brev til Ungdommens heimevern, hvorpå vi fikk et høflig svar tilbake om at vi selvfølgelig var hjertelig velkomne. Men det var vi jo ikke interessert i!

Hun ler. – Jeg er et usedvanlig privilegert menneske, og har en driv

kraft i det jeg involverer meg i. Jeg bruker motor i magen som

en metafor – motoren i magen er drivkraften. De fleste har en motor i magen. Alle har forskjellig drivkraft enten det dreier seg om det lokale fotballaget eller engasjement for flyktninger.

Rik og mektig Elisabeth Grieg er flere ganger kåret til en av Norges mektigste kvinner, og er god for en formue på 1,5 milliarder kroner, noe som også plasserer henne på lista over landets rikeste. Prisvinneren er ikke redd for å si at hun liker makt.

– Makt er viktig, fordi den kan brukes til å gjøre en forskjell. Det er ikke farlig å si at man ønsker seg makt. Man kan også kalle det innflytelse. Slik kan man være med å drive endring, sier Elisabeth Grieg, og fortsetter:

– Vi har i grunnen vunnet i lotto alle sammen, jeg mener vi har et ansvar for å bruke mulighetene vi har til å utvikle samfunnet vårt. Jeg har fått mulighet til å ha en stemme. Motoren i magen benytter jeg til det jeg mener er viktig for vårt samfunn.

— Jeg føler jeg har et ansvar, vi står på skuldrene til formidable kvinner som har sloss for de rettighetene vi har i dag.

elisabeth grieg

YSleder Jorunn Berland

(til høyre) deler ut YS' likestillings pris til

Elisabeth Grieg på YSkonferansen.

Foto: Steinar Myhre Knudsen

34 | ta del desember 2015 | kokkepris

Dette er lønn for alt strevet etter et år med hard jobbing og mange endringer på jobben siste året, forteller prisvinneren. Hun har hatt læretiden i kokkeyrket på velrennomerte Restaurant Opsahlgarden, Kongsberg.

Lokale råvarerDet er morsomt å lage hjemmelaget, næringsrik mat fra bunnen med lokale ferske råvarer. Jeg er veldig glad i det å lage maten. Nå lager vi mat for eldre og ernæring er en viktig bit av dette. Alle må ha mat, jeg brenner for varm mat i barnehagen, forteller småbarns moren, som synes at det er en økonomisk utfordring å tilpasse maten. Men det takler hun tydeligvis bra. Etter kort tid på Flesbergtunet er den unge kokken allerede blitt kjøkkensjef og prisvinner.

Fylkesmannen delte ut prisen. Gudrun Ustad fra Kost og ernæringsforbundet i Delta var i utvalget som pekte ut vinneren.

Ei dyktig jenteAnita er ei veldig trivelig, nytenkende og dyktig jente som er opptatt av god mat og hun står på.

– Vi syntes konkurransen så spennende ut og meldte oss på, og det gikk jo til topps, forteller Marit Rinden Garaas, hovedtillitsvalgt for Deltas medlemmer i Flesberg kommune i Numedal.

Hun er selv hatt sin læretid si innen hotell og restaurantfaget, nærmere bestemt på Grand hotell.

– Der jobba jeg så mye jeg greide. Den gang tenkte jeg ikke over dette med fagorganisering. Etter hvert har jeg sett hvor viktig det er å være tillitsvalgt. Delta er hobbyen min. Jeg er mye på facebook og diskuterer politikk og det som skjer. Noen tenker nok at «å nå sender hun noe igjen». Det er viktig å være partipolitisk uavhengig og ha sjølstendige meninger, forteller Garaas.

– Kjempegøy med prisen

Kjøkkensjef Anita Hansen (28) ved Flesbergtunet bo- og service senter i Lampeland ble nylig tildelt kokkeprisen «Gyldne måltidsøyeblikk» for Buskerud.

Marit Rinden og Anita Hansen er begge entusiastiske medlemmer i Delta. Foto: Elin Landerud

¡ Audun Hopland

35 | ta del desember 2015 | kokkepris

«gylne måltidsøyeblikk» Landbruks og matminister Sylvi Listhaug inviterte tidligere i år alle landets sykehjem og institusjoner til den nasjonale fotokonkurransen «Gyldne måltidsøyeblikk». Konkurransen skal øke bevisstheten om maten og måltidenes betydning for eldre. Statsråden skrev brev til samtlige ordførere her i landet og har ba dem engasjere seg for å bedre institusjonsmaten. – Maten og måltidene er dagens høydepunkt for mange eldre. De trenger næringsrik, smakfull og innbydende mat i en ramme som gir matlyst. Den daglige maten skal forebygge underernæring. Det ligger mye god helse i god mat og hyggelige fellesmåltider. Matglede er god eldreomsorg, sier Sylvi Listhaug.Institusjoner som har deltatt i konkurransen har sendt inn bilder av en normal middagstallerken for menyen en uke. Minst ett bilde skulle være av spisebordet og av spiserommet. Konkurransen var i perioden juni–september. Kåringen av fylkesvise vinnere var i oktober og nasjonal vinner altså nå i november.

Prisvinner Anita Hansen og arbeidskolleger: Fra venstre: Hana Habtab, Elin Landerud, Anne Berit Ulland, Mona Borgersen, Anita Hansen, Helen Bjørnøy. Foto: Dagrun W. Embergsrud

36 | ta del desember 2015 | forebyggende helsearbeid

SLUTTEDAGENpå Finnsnes

Tannpleierne benyttet Den store sluttedagen for snus og røyk til å møte folk ute i lokalmiljøet sitt.

¡ Siv M. Bjelland

målet med å arrangere «Den store sluttedagen» er å få daglige røykere og snusere til å gjøre et slutteforsøk. Den 19. oktober var dette et tema landet over, også på tannklinikker. De to tannpleierne ved Finnsnes tannklinikk i Troms, Tove Bendiksen og Wenche Nylund, fikk med seg tannpleier student Silje Sommervokk og tannpleier Rita Hogefeld på sin stand på Amfi Finnsnes.

Det lille ekstra ute i distriktetBendiksen og Nylund er engasjerte tannpleiere og driver mye utadrettet arbeid – ifølge sin tidligere kollega ved MidtTroms tannhelsedistrikt, Renate BergHansen, gjør de det lille ekstra ute i distriktet.

– Det gikk veldig bra, vi hadde røykesluttquiz med flotte premier og store plakater med bilder for å trekke folk. Det kom mange interesserte innom vår stand, så vi fikk delt mye informasjon denne dagen og satt fokus på den store sluttedagen. Vi har forhåpentligvis vært med på å motivere noen til å slutte med røyk eller snus, sier tannpleier Wenche Nylund.

Hjelpetilbudene skal gjøres bedre kjent, og håpet er å senke terskelen for å prøve å slutte.

– Til neste år tenkte vi å stille på den største videregående skolen i nærområdet, slik at vi når ut til flere skoleungdommer, sier Nylund.

Møter folk hele livet– Tannpleierne tar ansvar og kommuniserer tobakksslutt med pasientene. Tannhelsetjenesten har et stort påvirkningspotensial fordi vi som tannhelsepersonell møter hele befolkningen regelmessig gjennom heile livet, sier leder for Norsk Tannpleierforening i Delta (NTpF), Hilde Aga.

Norsk Tannpleierforening i Delta støtter Helsedirektoratets kampanje for å få flest mulig røykere og snusere til å slutt. Den prisbelønte appen «Slutta» gir daglig hjelp med motivasjonsmeldinger basert på faktaopplysninger om helseforbedringer. Disse gir inspirasjon til å holde ut over tid. Foto Rebecca Ravneberg

37 | ta del desember 2015 | forebyggende helsearbeid

fakta om snus og røyk

I Norge røyker 13 prosent av befolkningen. I tillegg røyker rundt ni prosent av og til. Andelen dagligrøykere er halvert i løpet av de siste ti årene.

• Selv om det blir stadig færre som røyker, er det fortsatt til sammen om lag én million mennesker som røyker i Norge – cirka 610 000 personer som røyker hver dag og 360 000 som røyker av og til.

• Ni prosent av den voksne befolkningen som i 2014 sier at de bruker snus daglig.

• 18 prosent unge i alderen 16–24 år sier at de snuser daglig. De 18 prosentene blant unge tilsvarer om lag 110 000 personer.

• Den daglige snusbruken i befolkningen har gått opp de siste årene, og det ser i hovedsak ut til å skyldes økningen blant unge.

• Snusbruk blant unge gikk ned fra 21 prosent i 2013 til 18 prosent i 2014.

• 23 prosent som bruker snus daglig blant unge menn, og 12 prosent blant unge kvinner. I tillegg bruker 8 prosent snus av og til, 10 prosent av unge menn og 6 prosent av unge kvinner.

KILDER:DN.NO, AP.NO OG WIKIPEDIA

– Vi tannpleiere ser daglig hvordan røyk og snus påvirker munn og tannhelsen. Mange sliter med betennelser i tannkjøttet, tannkjøtt som trekker seg opp på rotoverflaten og dårlig ånde. I verste fall blir konsekvensen at tennene løsner, sier Aga.

Betydningen av god munnhelseNorsk Tannpleierforening sitter i ressursgruppen til Helsedirektoratet innenfor disse spørsmålene og bidrar gjennom det også til kampanjer mot tobakk og snusbruk.

– Dette er en del av vår daglige innsats for forebygging av skader i munnhulen. I et folkehelseperspektiv har det blitt stadig større oppmerksomhet om betydningen av god munnhelse for folks helse generelt. Mye helseutfordringer og til og med hjerte og karsykdommer kan relateres til dårlig munnhelse. Dette blant annet fordi bakterier og infeksjoner i munnhulen spres rundt i kroppen med blodbanene, sier forbundslederen.

Fra venstre: Tannpleier Wenche Nylund, tannpleierstudent Silje Sommervoll, tannpleier Rita Hogefeld og tannpleier Tove Bendiksen. Foto: Privat

Planer om å slutte? 19. oktober var «Den store sluttedagen» 2015 arrangert av Helsedirektoratet – en stor kampanje for å få røykere og snusere til å bli med og slutte.

• Røyketelefonen har 24 timers støtte på 800 400 85

• Chat med veiledere fra Røyketelefonen på slutta.no

• Sjekk ut Facebooksiden Slutta

• Last ned Sluttaappen

38 | ta del desember 2015 | kommentar

andreas hompland sosiolog, skribent og scenarist

frisparkAndreas Hompland

Å flykta frå problema

Vi er alle ein del av staten, men ingen bur i staten; vi bur i ein kommune.

DET ER STATEN som tar mot og sorterer flyktningar og asylsøkarar i verdige og uverdige. Det skal gjerast etter objektive, byråkratiske og traktatmessige vurderingar slik at det ikkje er dei luraste og mest iherdige som vinn fram, men dei som har størst behov for beskyttelse. Og det er ikkje alltid dei som vårt land og arbeidsliv har mest bruk for.

Men dei som slepper gjennom nålauget, skal ikkje bu i staten . Dei skal formelt inkluderast i det norske samfunnet og på sikt kunna bli norske statsborgarar, men igjen: Den reelle integreringa må skje, eller skjer ikkje, i ein kommune. Men i kva slags kommunar? Og på kva måtar?

DET ER IKKJE TRADISJON i dette landet for at staten kan flytta folk rundt og pålegga kommunar å ta imot dei. Kommunar skal ikkje vera statlige ekspedisjons og fordelingskontor etter byråkratiske kriteriar for rasjonell og statistisk rettferdighet. Statlige pålegg om kvotar ville vera ei ulykke for arbeidet med å inkludera og integrera. Pisken er ikkje brukbar. Det er nødvendig med større økonomiske gulrøter, fleire stillingar og andre lokkemiddel, men det er meir som skal til.

På kort sikt må alle klutar settast til med hasteløysingar på praktiske og akutte problem. Midlertidige løysingar har vore nødvendig i haustflaumen over grensene, men om midlertidigheta blir konstant, er det nedverdigande for dei

Å flykta frå problema

Illustrasjon: Hallvard Skauge

som sit fast og nedslåande for det samfunnet dei skal inn i og bli ein del av.

Brochmannutvalet slo fast samanhengen mellom velferd og migrasjon. På lang sikt må vi ta høgde for at ei ny folkevandringstid fører med seg varige sosiale og demografiske endringar i det norske samfunnet. Då blir det avgjerande om kommunane vil vera med på, ser seg tente med og er i stand til å legga til rette for dei endringane som kjem.

FORSTÅELIG NOK har ingen kome trekkande med at løysinga er «større og meir robuste kommunar.» Det prosjektet er i ferd med å grunnstøyta før det tok av. Og det er lite som tyder på at det er den effektive resepten for vellykka integrering . Tvert imot: I store byar kan det vera både ein god og ein dårlig ting at dei framande blir borte i massen,

men det er like sannsynlig at dei hamnar i eit parallelt sidesamfunn .

Skepsis til det framande og dei framande er ei heilt naturlig og kulturlig kjensle i møte med det ukjende. Det som har vore vanlig for «oss», er ikkje vanlig for «dei» – og omvendt. Men det går seg ofte til ved nærleik og kjennskap. Små og oversiktlige lokalsamfunn kan vera ekskluderande, men har også vist vilje og evne til å ta opp i seg det nye og framande. Men det er sjølsagt eit spørsmål om mengde: For mange, for raskt, skaper problem.

DUGNAD er kåra til det norske nasjonalordet. Bilda frå dei livsfarlige reisene over Middelhavet vekte medkjensle, nøra hjertelaget og åpna dører. Det er også eit faktum at mange flyktar frå krigar vi sjøl har vore ein aktiv del av.

På politisk hald gjekk det over i eit spel som blei kalla ein innstrammingsdugnad. Den folkelige dugnaden la seg også. Og slik må det vera, for ein dugnad kan'kje vara evig, veit du.

Noe kan ein gjera på dugnad, men når oppgavene er store, faglig kompliserte og varige, må dei inn i andre og meir organiserte former. Det betyr ikkje at hjartelag, godhet, medkjensle og raushet blir overflødig, men at det må finna nye spor og syna seg på andre måtar. Og mye av det kjem til å falla på dei som styrer og arbeider i norske kommunar. Det er all grunn til å ønska lykke til.

— Ein dugnad kan'kje vara evig, veit du.

39 | ta del desember 2015 | kommentar

40 | ta del desember 2015 | delta direkte

ekspertrådDelta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Som medlem i Delta kan du ringe eller skrive til rådgiverne i Delta Direkte. Vi kan orientere deg om dine rettigheter, og hos oss kan du få veiledning om hvordan du skal gripe an en vanskelig situasjon på jobben. Ingen spørsmål er for store – og ingen er for små. Når du ringer eller skriver til Delta Direkte er det din tur til å få hjelp. Sammen med tillitsvalgte og ansatte i Deltas ressursog servicesenter strekker vi oss for å ivareta Deltas medlemmer når det trengs. I Ta Del vil du framover bli kjent med mange av temaene du kan få veiledning om fra Delta Direkte.

unn viken rådgiver i delta direkte

Blitt lovet stilling

berit føler seg lurt i forhold til å få fast ansettelse. Hennes leder har tidligere sagt at ved neste ledige stilling i avdelingen, er det «hennes tur» til å bli fast ansatt. De siste to årene har hun vært ansatt i vikariat i stillingen som nå blir ledig. Dette er i en botjeneste i en kommune.

Det har lenge vært kjent at den personen hun har gått som vikar for sannsynligvis ikke kommer tilbake i stillingen. Følgelig har både hun og noen av hennes kolleger tenkt at da vil hennes ansettelse bli omgjort til fast.

Hun er dermed ganske overrasket da stillingen blir lyst ut, og at hun må søke på denne i likhet med alle andre. Leder sier at det var jo ikke så bokstavelig at det var «hennes tur», og at hun kanskje har misforstått dette. Berit lurer på om leder virkelig kan gjøre dette?

I offentlig sektor, dvs. både i kommuner og helseforetak, skal stillinger som hovedregel utlyses offentlig. Unntaket er at det i lokale ansettelsesreglementer kan avtales at det ved midlertidig og/eller kortvarig tilsetting, kan stillinger utlyses internt. I tillegg kan det være unntak hvis det er deltidsansatte som ønsker å utvide sin stillingsstørrelse, eller det er omplasseringsbehov etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Selv om hverken arbeidsmiljøloven eller tariffavtaler har bestemmelser som innebærer en plikt til å lyse ut ledige stillinger, gjelder det imidlertid et ulovfestet krav om dette skal gjøres.

I dette tilfellet er det ingen unntak og arbeidsgiver plikter dermed å utlyse stillingen eksternt.

Det er imidlertid uheldig at leder kommer med uttalelser som gir ansatte inntrykk av at de forutbestemmes til stillinger, men dette er ikke noe grunnlag for at hun kan kreve en fast ansettelse.

— I offentlig sektor , det vil si både i kommuner og helse foretak, skal stillinger som hovedregel utlyses offentlig.

Suksesskriterer for en heltidskultur kan for eksempel være: • Klare mål/delmål som er attraktive, motiverende og

realistiske.• En tids/handlingsplan øker sjansen for gode prosesser

og involvering.• God samarbeidskultur for utvikling av kvalitiativt gode

tjenester for brukerne.• Tillitsvalgte fra alle organisasjoner og arbeidsgiver sam

arbeider.• Gjensidig tillit og forståelse for partene ulike roller

jf. Hovedavtalen (HA).• Tålmodighet og forståelse for nødvendig modningspro

sess hos ansatte.• Felles forankring for tiltak og virkemidler som utvikles og

iverksettes. • Behovet for en eller flere ildsjeler i virksomheten.• Kjenne lov og avtaleverkets bestemmelser, muligheter

og anvendelse.• Lokalt utviklede og tilpassede arbeidstids og kompensa

sjonsordninger.• Flere anvendbare tiltak og virkemidler kan iverksettes og

kombineres.• Økonomi som virkemiddel kan bidra til økt interesse for

aktuelle tiltak.• Ulike arbeidstidsordninger og lengder kan kombineres og

iverksettes

Uansett hvilke ordninger som velges er det viktig å huske at Arbeidsmiljølovens og tariffavtalens bestemmelser blir ivaretatt. På Deltas nettsider og på tillitsvalgtsidene finner du mer informasjon. www.delta.no

ks, delta, fagforbundet og nsf inngikk i 2013 en erklæring om «Det store heltidsvalget» også kalt Heltidserklæringen. Målsetting om flere større stillinger 100 prosent stillinger i kommunal sektor.

I perioden 2013 2015 har mange kommuner satt heltidskultur på dagsorden, men mye gjenstår før målet er nådd. Parene ønsket derfor i 2015 å intensivere arbeidet med å redusere antall deltidsansatte og utvikle en heltidskultur. Arbeidskraftbehovet i helse og omsorgsektoren er stort. I 2035 regner vi med at det vil være en underdekning på helsefagarbeidere på mellom 45.000 og 57.000 årsverk, gitt at det ikke iverksettes tiltak. Også innenfor andre yrkesgrupper i denne sektoren vil det være stor mangel på arbeidskraft.

For å lykkes med utviklingen av en heltidskultur er det viktig «å skynde seg langsomt». En langsiktig og kontinuerlig prosess, lokal involvering/forankring/samarbeid mellom tillitsvalgte, ledere og politikere er viktig for å oppnå et felles eierforhold som gir varige resultater.

Delta oppfordrer tillitsvalgte til å engasjere seg. Alternativt, der hvor man ikke har kommet i gang, ta initiativ overfor arbeidsgiver slik at heltidskultur blir satt på dagsorden.

Selv om avtalen – Det store heltidsvalget er inngått for KSområdet kan partene lokalt i andre tariffområde også sette i gang lokale tiltak for flere større stillinger – 100 prosentstillinger.

I Spekter har partene utarbeidet et felles hefte: Fra stykkevis og delt til fullt og helt.

Partene lokalt vet best hvor skoen trykker og har de beste forutsetningene for at arbeidet skal lykkes, og tiltakene fører fram til målet om hele stillinger. Med andre ord: En vinn – vinn situasjon.


En heltidskultur

— Delta oppfordrer tillitsvalgte til å engasjere seg.

41 | ta del desember 2015 | arbeidsliv

torhild s. johannesen seniorrådgiver arbeidslivs-avdelingen i delta


sunniva ørstavik likestillings- og diskrimineringsombud

42 | ta del desember 2015 | likestilling og diskriminering

For mange gamle på jobben?

— De innrømmer å ha lagt negativ vekt på alderen min i ansettelsesprosessen.

jeg søkte på en stilling, men ble ikke innkalt til intervju. Arbeidsgiver har bekreftet at

jeg har relevante kvalifikasjoner til denne stillingen. De innrømmer at de har lagt vekt på alderen min negativt i ansettelses prosessen, og begrunner dette med alderssammensetningen på arbeidsplassen. Jeg er 58 år gammel. Har arbeidsgiver lov til å vektlegge alder på denne måten?

det t yder i utgangspunktet på at du har blitt utsatt for forskjellsbehandling på grunn av alder.

Etter arbeidsmiljøloven (aml.) paragraf 131 (1) er det forbudt å diskriminere noen på grunn av alder i arbeids livet. Forbudet mot aldersdiskriminering gjelder alle sider av arbeidsforholdet, også ved utvelgelse til intervju, uavhengig av om du ville fått stillingen. Ved ansettelse bør arbeids giver ansette den som er best kvalifisert, og i utgangspunktet ikke legge vekt på søkernes alder. I Norge har vi en fleksibel aldersgrense opp til 72 år i det meste av arbeidslivet. Hvis du er 58 år så kan du teoretisk jobbe 14 år til. Et menneskes alder er bare et kjennetegn ved et menneske og bør ikke være grunnlag til å ekskludere en person fra en ansettelses prosess.

Forskjellsbehandling på grunn av alder kan noen ganger være tillatt etter en nærmere vurdering, jf. aml. paragraf 133 (2). Arbeidsgiver kan i visse tilfeller legge vekt på alderssammensetningen ved ansettelse, men dette må begrunnes i noe mer enn kun et generelt ønske om aldersspredning. Et eksempel der dette kan være tillatt, er der flere ansatte i et team skal gå av med pensjon innen kort tid og arbeidsgiver vil kunne miste kompetanse.

Dersom du ønsker det, kan ombudet vurdere om du har blitt diskriminert. Vi anbefaler deg å kontakte fagforeningen din for bistand i saken.


Fra turnus til dagarbeid – lønnsnedgangsberegning

kari bakken rådgiver i kommunal landspensjonskasse – klp

— Hvis du ikke har rett til uførepensjon vil du kunne ha krav på det vi kaller en lønns-nedgangsberegning, når du går av med alders-pensjon.

43 | ta del desember 2015 | pensjon

hvis dette skyldes sykdom, og du er minst 20 prosent ufør, kan du søke uførepensjon fra KLP.

Hvis du ikke har rett til uførepensjon vil du kunne ha krav på det vi kaller en lønnsnedgangsberegning, når du går av med alderspensjon.

Lønnsnedgangsberegninger gjøres for de som har en nedgang i lønn på minst 10 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G). Det gjelder både ved nedgang i hovedlønn og tilleggslønn. Hvis lønnstapet ditt er på over cirka 9 000 kroner i året vil du dermed få dette kompensert når du går av med alderspensjon. Du vil da få alderspensjon ut fra den høyere lønna for all medlemstid før lønnsnedgangen.

Lønn før lønnsnedgangen regnes som et gjennomsnitt de siste to årene. Den økes så i takt med G, som økes i takt med den generelle lønnsveksten i samfunnet. For de som sakker akterut lønnsmessig de siste årene de er i jobb, er denne lønnsnedgangsregelen derfor svært gunstig.

Innlegget har stått på trykk i KLP Magasinet

jeg har nå måttet slutte å jobbe turnus da helsa ikke tåler det lenger. Jeg har fått ny jobb på dagtid men mister da tilleggene jeg har fått ved å

jobbe kveld og natt. Hva betyr det for KLPpensjonen min?

Returadresse:Ta del, Delta, Postboks 4534896 Grimstad

Ny medlemsfordel!

Ring 03100

og få vite mer!

Fra 1. januar kan du kjøpe YS Hytte innboforsikring som er spesialpriset for deg som medlem i et YS-forbund. Prisen er kun 450 kroner. Forsikringen dekker skader for inntil 500 000 kroner.

A13_

0429

/11.2

015

YS-annonser nov2016_v1.indd 3 11.11.2015 16.25

Ta del 4/2015

Documents

Transcript of Ta del 4/2015